|
Mirakelet i Milano
|
KJETIL KROKSÆTER
|
Men det er sant. Mirakelet i Milano er fullbragt.
Det ble så stort for Eggen at han slet med å holde tårene tilbake på TV.
- Da jeg møtte spillerne på vei inn til garderoben ble det sterkt. Jeg ble litt matt. Det er bare idrett vi driver med, men....
Så la han til det som lå han mest på hjertet:
- Det er stort at ikke pengene styrer alt.
Eggen var selvfølgelig full av lovord om spillerne sine. Og spesielt de yngste og ferskeste som Vegard Heggem og Jon Olav Hjelde.
- Det kjennetegner dette laget at det aldri slutter å overraske, sa verdens beste fotballtrener.
Nestemann som får tilbud fra utlandet? Det må vel bli Eggen det. Men han sier nei, for han har hjertet i klubben sin på en forbilledlig måte. Også for spillerne...
- Fremgangen tar aldri slutt med dette laget. Hvert år siden jeg begynte i 1988 har vi tatt et nytt steg fremover. Når du får anledningen til å bygge et lag over tid, er det mulig å komme så langt som dette, la han til.
I dag er det ikke OL-mester Vebjørn Rodal som er største idrettshelten i Rennebu. En litt mindre, nesten like kjapp og vel så modig maur steg til værs mellom Franco Baresi og Allessandro Costacurta på Stadio Guiseppe Meazza. Da ble det like stille som det bør når verdens beste fotballklubb legges i graven.
Stille var det garantert ikke i Rennebu eller noe annet sted i Trøndelag, nei Norge.
Vær ikke forbauset over at gårdbrukersønn, biologistudent og fluefisker Vegard Heggem ble matchvinneren. Den karen har en uforlignelig evne til å dukke opp ved slike aledninger. Var det ikke Heggem som fløy høyt og headet inn 4-0 mot Legia i fjor høst?
Var det ikke samme mann som slo spikeren i kista mot Besiktas med en vanvittig flott scoring?
Imellom der og Milano har han nøyd seg med ett seriemål. Snakk om mann for de store anledninger.
I Rosenborg har man lenge sett at Heggem har sjeldne ferdigheter i hodespillet. Det at han virker liten og sped gjør bare at han kan overrumple motstanderne enda mer.
Når RBK-spillerne har behøvd å psyke seg opp, har de snakket om hvor klokt de spilte i La Coruna. Nå har de fått en enda sterkere bekreftelse på at de kan slå hvem som helst - til og med på bortebane. Og Milan er ikke hvem som helst.
De 90 minuttene i Milano etses inn i Rosenborg-historien som tidenes bragd. Dette laget som Milan-fansen knapt har hørt om, laget en skrell av dimensjoner.
«En av tidenes største fotball-overraskelser», skrev Gøteborgs-Postens Lennart Persson hjem.
Denne kampen skal ligge der som en oppmuntring neste gang det leiter på med selvtilliten i et e-cupoppgjør. Den dagen Harald Brattbakk og Vegard Heggem sjokket verdens beste fotball-lag (i 90-årene) er noe det vil bli snakket om etter år 2000.
Vi gned oss i øynene ved synet av det som på forhånd virket helt uvirkelig; Rosenborg var beste laget på Stadio Guiseppe Meazza. En arena der enhver fotballstorhet synes det er en bragd å slippe unna med uavgjort. Vi kunne se hvordan italienerne ble ganske ordinære og ikke så lite usikre over å møte disse nordboene som stadig gjorde raske forflytninger inn i deres forsvarssone. På 1-0 smelte da vitterlig Steffen Iversen til med et velrettet og vakkert volleyskudd. Det kunne stått 2-0, og det var faktisk rettferdig at det lyste Milan-Rosenborg 0-1 i gullskrift på burgunder bunn på den mektige stadiontavlen. Da hadde RBK betalt igjen for sine 450 fans som fulgte på lasset. Halvtimken senere fikk de få BINGO! hele gjengen.
Innledningsvis tvilte vi litt på at RBK mente alvor med sine spede angrepsforsøk, men da Harald Brattbakk kom til en pen mulighet allerede i det 11. minutt begynte det å avleire seg noe selvtillit hos de blonde. Selvtilliten ble til trygghet da klkken rundet halvtimen og Roar Strand sendte i vei et skudd som traff en Milan-spiller, skrenset Steffen Iversen og etterlot Harald Rappfot alene med keeper. Harald gjorde som så mange ganger før, plasserte ballen beregnende til høyre for Rossi. Det var Brattbakks 41. scoring for året. Ingen tilfeldighet at RBK ledet altså - hvis det var noen som trodde det.
Det var ikke helt tilfeldig at de vant heller...